Noen ganger får jeg helt brilliante idéer. Slike brilliante idéer som viser seg å ikke være fullt så brilliante når de skal settes ut i livet.

 

Som da jeg for et par uker siden fikk lyst på nye gardiner, men ikke fant noen som fallt i smak. Regnet og det høstlignende været inspirerer meg, og vi vet jo alle hva høsten står for.

 

 

Halloween-sesongen her i huset starter 1. september og varer til langt ut i november. Folk får mene hva de vil om at norsk Halloween er handelstandens måte å tjene mer penger på; jeg hadde kjøpt stæsjet deres uansett årstid! For egentlig så erre vel litt Halloween året rundt her i huset. Som dette spøkelset vi kjøpte til Halloween i fjor, som jeg rett og slett «glemte» å ta ned.

 

 

Fungerer jo fint som lueholder da. Og denne gaven fra morsan (a.k.a. Ølbryggermor) har visst også gått i «glemselen».

 

 

Og disse henger både på juletreet og er helårs-halloween-pynt:

 

 

Derfor googla jeg en halv dag etter passende gardiner, og endte opp med å bestille meg 18 meter med høst-slash-halloween-gardinstoff istedet – med en plan om å sy dem sjøl.

 

 

Husmoremne of the year! Altså, jeg har jo tross alt symaskinsertifikatet fra barneskolen. Symaskin har jeg også, en Elna av god, gammel årgang.

 

 

Alle eventyr den kanskje har vært ute på før min tid vites ikke. Selv fikk jeg den av min kjære mor da jeg bodde i Bergen for nærmere et halvt liv siden.

 

 

Og siden den gang har Elna og jeg hatt et elsk/hat-forhold.

 

Elsk fordi, let´s face it, en symaskin er praktisk å ha innimellom.

 

 

Hat fordi den må brukes innimellom.

 

 

Vi har vært igjennom mange mer eller mindre vellykka prosjekter gjennom årene, som regel med et par års mellomrom. Med andre ord er vi ikke alltid bestiser, og når det gjelder Elna er jeg noe langsint. Helt ærlig så er det mer sjeldent at vi er på god fot, og innimellom blir det rett og slett knute på tråden mellom oss.

 

 

Vi har sydd mange gardiner sammen tidligere. Vi har også sydd om mange mislykka gardiner tidligere. Litt som Prøysens vesle Jensemann, egentlig. Starter med 2,10-gardin og ender med ei lita baderomsgardin.

 

 

Men det aller verste hat-prosjektet for Elna og meg er når andre kjøper seg olabukser som må syes opp i beina. Gulorange søm på blått underlag tillater ikke noe feilskjær estetisk sett.

 

 

Innimellom skylder jeg detta på det syltynne grunnlaget for «bestått» når det gjelder symaskinsertifikatet. Andre ganger plasserer jeg skylda helt og holdent på gamle Elna. For ja, Elna er gammel, og innimellom litt sliten. Så da er jo et alternativ å oppgradere. Altså bytte ut gamle Elna med en brand new Singer.

 

 

Min eks syntes det var en kjempeidé, mest sannsynlig fordi han var lei av mine mange brølete utbrudd i takt med Elnas during. Derfor dristet han seg til å kjøpe en sånnen derre Singer til meg. Det ble ikke akkurat mindre brøling av det, og han fikk med glede beholde den i «skilsmisseoppgjøret». Om den ikke ligger skrota et sted da (det var jo jeg som sydde opp alle de olabuksene hans, så jeg regner ikke med at han har gjort det sjøl siden).

 

Jeg utakknemlig, sier du?

 

 

La meg nå forklare… Min gamle grandonkel Magne var symaskinreparatør. Bare arbeidstittelen gjør at hjernen min spinner på en god historiefortelling. Den lille, tette karen med blank isse på toppen og brillene ytters på nesa… Jeg var veldig glad i Magne, han var som en bestefar.

 

 

Fortsatt husker jeg godfølelsen inni meg når jeg passerte symaskinreparatørverkstedet hans, og så han sitte der med brillene på snei over en symaskin.

 

For Magne var det Elna eller ingenting. Må´kke komme her og komme her med en føkkings Singer, as!

 

 

Så derfor er Elna og jeg støkk for life – eller til hun bestemmer seg for å henge opp tråden for godt. Magne er borte for mange år siden, dessverre, men når Elna durer i vei på sine sømreiser da er han litt her likevel på en måte. Ja, det er nesten så jeg vurderer å grave frem mine egne briller fra støvets gjemsel i slike stunder, og sette dem ytterst på nesa. Men DET sku tatt seg ut, du. De har jo fortsatt prislappen på etter fem år lizm…

 

 

Heldigivis da så var ikke gardinstoffet jeg hadde kjøpt dongrifarget, og tråden var heller ikke gulorange. Elna virket å være i toppform, og alt i alt burde detta være et rimelig greit prosjekt. Positiviteten var i alle fall på topp!

 

 

Og jeg tenkte at denna gangen her…. nå altså… nå skal jeg VIRKELIG ta meg på tak! Nå skulle sømmen min bli SNORRETT, og jeg skulle bruke både knappnåler og strykejern underveis for å sørge for det.

 

Og det må jeg si as, at det har aldri gått så greit med noe syprosjekt ever! Alt gikk som en søm… eh… drøm, og jeg trur Magne ville vært skikkelig stolt. Eneste skjær i sjøen var at jeg – som vanlig – planla ørten prosjekter på én gang. Å kombinere gardinsying, helgevask, vindusvask og baking av 32 kanelboller med eggekrem på samme tid er risikosport. Men jeg hadde tatt meg f*** på at alt dette skulle være en overraskelse for Ølbrygger´n når´n kom hjem fra helgejobbing.

 

 

Etter to dagers hard jobbing (uten andre pauser enn en matbit og luftings av bikkja innimellom), så kunne jeg si:

 

 

Sånn rett bortsett fra at velkomsten jeg hadde planlagt, ble mer sånn:

 

 

… takket være bikkja som fant det for godt å tisse på det nyvaska gølvet.

 

Deretter ble Ølbrygger´n stående og røre i eggekremen sjøl, mens jeg sydde de siste gardinene. Men herregud da, mann, allerede klokka elve søndag kveld kunne vi synke ned i sofa´n, slenge beina på bordet og ta oss en bolle, og bare nyte synet av nye gardiner, duker OG puter. Skarre værra, så skarre værra, vøtt.

 

 

 

 

En god natts søvn, og dagen derpå. Jeg inntok første kaffekoppen manda´morra forran ene stuevinduet, klappa meg sjøl på skuldra og skrytte både meg sjøl, Elna, Stoff & Stil og kjære Magne opp i skyene.

 

 

Men da, dere, da ser jeg det som mange av dere veit fra før: to av gardinene henger da for f*** opp ned!!!!

 

 

 

Hvor vanskelig kan de tverra å se forskjell på:

 

 

… og:

 

 

…?!?!?!?!

 

 

Nevnte jeg noe om:

 

 

On the bright side så er disse to opp/ned-gardinene på samme vindu, ergo matcher de i det minste.

 

 

Dessuten så er jeg jo litt opp/ned, på snei og bak/fram sjøl, så da passer det vel bra da.

 

 

Ikke minst så er det snart Halloween, og da sklir dem jo RETT inn!

 

 

Og apropos rett: De er kanskje sydd opp/ned, men sømmen, dere, den er SNORRETT!!!

 

SNORRETT, SIER JEG!!!

 

Og: Kanelbollene smakte fortreffelig!

 

Med andre ord:

 

 

(Og Elna…? Hu er forvist langt inni boden et par års tid nå. Minst.)

 

— — — — — — — — — — — — — — — —

Følg Ølbryggerfrue på Facebook

Følg Ølbryggerfrue på Instagram