Ølbryggerfrue | Livet som ølbryggerfrue

Det har vært lite blogging og online-aktivitet på denne frua så langt i 2018. Dette er rett og slett fordi det har vært ganske hektisk i ølbryggerhjemmet. For ja, det er faktisk mulig å ha det hektisk selv om man ikke er småbarnsforeldre.

Jeg har jobba (altfor) mye for å ferdigstille et mangeårig prosjekt på jobben, og hadde det ikke vært for påskefri så tror jeg at jeg hadde møtt den berømte veggen jeg hører folk snakker om.

Ølbrygger´n min gjorde sitt for å holde motet mitt oppe underveis.

Hele veien så jeg for meg en heidundrandes avslutting; at jeg skulle feire stort, slå meg på brystet eller sprekke av stolthet og lettelse!

Istedet tok jeg meg et glass champagnebrus – og følte meg helt tom.

Selvfølgelig er jeg både stolt og letta over å ha kommet i mål, og jeg er også veldig glad i jobben min. Men det er rart hvor fort man kommer inn i rutiner – og hvor raskt man blir sittende fast i dem. Jeg hadde litt problemer med å huske hvordan livet var før det ble en eneste lang arbeidshverdag, kun avbrutt av korte matpauser og noen timers søvn. Hvis jeg fikk sove da… For selv om MACen var avslått, så fortsatte hjernekontoret med artikkelnummer og forsideidéer hele natta.

Men påske, dere… Finnes det noe mer fantastisk! 5 fridager (eller mer) – uten noe form for stress, press og styr som f.eks. julen bringer med seg. Jeg gjorde absolutt:

Jeg lå stort sett på sofaen i fem stive dager, og enten stirra ut i tomme lufta – eller så på Olsenbanden-filmer.

Tru det eller ei, men jeg hadde aldri i mitt liv sett en hel Olsenbanden-film før, og så fikk jeg helt dilla og så hver eneste én som de sendte på TV2 i påsken.

Jeg trur jeg sa det i fjor også, at påske er offiselt min favoritt-høytid. Jeg bare glemte det, men sier det igjen. Jeg ELSKER påske, og gleder meg allerede til neste år!

Nå har hverdagen begynt å komme seg inn i normalen igjen, og jeg hadde endelig tid til å gi bloggen her en liten make-over. I prosessen tittet jeg også innom eldre innlegg, og måtte flire litt for meg sjøl.

Jeg starta jo denne bloggen her for å skrive om ølbryggerfrue-frustrasjoner, og det har det kanskje blitt litt mindre av her etterhvert. Det har selvfølgelig sine naturlige grunner.

For det første…

… så forstod jeg etterhvert at ølbryggingen ikke bare er en hobby – men en livsstil. Det har med årene blitt en naturlig del av livet vårt. Ølbrygger´n brygger øl, og jeg hekler. Ølbrygger´n drikker øl, og jeg spiser is. Ølbrygger´n må dokumentere hvert eneste ølglass på Insta, og jeg…

Vel, jeg irriterer meg litt fortsatt. Sånn bittelitt. Innimellom.

For det andre…

… så har ting forandret seg siden de første bryggene hans. Kjøkkenet mitt pleide å se helt bomba ut på bryggedagene, og spiskammerset mitt var okkupert av ølbryggerutstyr.

Men i fjor slutta vi med utleie i kjellerleiligheten, og ølbrygger´n flytta produksjonen sin og bryggeutstyret dit ned.

Han har fått sitt eget kjøkken der nede, og jeg har fått tilbake kjøkkenet og spiskammerset her oppe. Jeg er kun nede i kjeller´n for å sette på en klesvask i ny og ne, men ellers så styrer han seg sjøl der nede.

Eller… jeg må ærlig innrømme at jeg stikker nesa mi borti tingenes tilstand der nede også.

Jeg mener…

Det er bare sånn jeg er skrudd sammen.

Men det er skikkelig digg at han har fått sin egen ølhule! Med to soverom og kjellerstue så ligger alt til rette for guttekvelder i ølhula, og det har han fått testet ut – med stor suksess.

Jeg forberedte meg egentlig på å sitte med hørselvern her oppe i hovedetasjen, men det var kanskje sterkt overdrevet siden de lånte den lille hodeskallehøytaleren min… Men gutta koste seg nede, og frua hadde det som plommen i egget her oppe. Trappa mellom etasjene fungerte som utvekslingspunkt for mat og oppvask, og jeg storkoste meg på kjøkkenet. Jammen ble det ikke noen smaksprøver på meg også.

Ølgryte

Ostekake med stout, Hapå og ølganache.

For det tredje…

…så gikk han over fra flasker til bokser og fat. En investering jeg kanskje ikke var særlig happy for den gang og var skeptisk til underveis, men som jeg etterhvert skjønte var en gudesent gave.

Irritasjonsmoment nr 1 for denne frua er fortsatt flasker.

Flasker.

FLASKER.

FLASKER!

Jeg hater lyden av dem, tyngden av dem, formen på dem… Jeg HATER alt som har med flasker å gjøre! Og tru meg, «hat» er et ord jeg bruker ytterst sjeldent.

Men serr, noen husker kanskje historien om da han kom hjem med 300 brukte og uvaskede flasker…?

Eller hvor lei jeg var flasker på kjøkkenbenken?

Det hender jo fortsatt at det sniker seg noen flasker opp på kjøkkenbenken, og vi har flere kjøleskap og en ølkjeller fulle av dem. Men det forbanna flaske-juletreet er nå stuet bort i en bod – takk og pris.

Bokser er så mye mer håndterlige. De lager ikke lyd, de kan stables og de er enklere å levere til gjenvinning.

Og keg… det er bare GULL!

For det fjerde…

… så tror jeg at jeg har blitt en mer tålmodig sjel. Jeg nærmer meg jo førr, og har nådd et punkt i livet hvor jeg tenker:

Jeg tidligere vært litt for opphengt i at ting skal være:

… til enhver tid. Litt miljøskada kanskje, og det blir man stressa av. Jeg bare gidder ikke å stresse lenger, jeg gidder ikke å bruke tida mi på unødvendig gørr. Men mer om det senere, egentlig.

Og for det femte:

Jeg synes det er koselig at ølbryggingen – og alt det fører med seg – har blitt en del av livet vårt.

Jeg synes det er koselig med trivelig ølbrygger-folk som titter innom med smaksprøver, gjær, humle – og mere til.

Jeg tar meg sjøl i å følge bryggerier i sosiale medier, å se livesendte bryggevideoer og å følge litt med på hva som skjer.

Jeg har rett og slett fått en slags interesse for øl – sjøl om jeg fortsatt ikke drikker det.

Mens jeg før kun hørte:

… når øl-snavla gikk, så forstår jeg nå hva som blir sagt. Jeg æ´kke sånn lenger:

Ei heller sånn:

Jeg lytter (innimellom) med interesse for det som blir sagt. Ølbrygger´n står jo på og får til mye, og det er spennende å følge med på utviklingen. Forrige helg var han f.eks. i Tromsø og brygget med Graff Brygghus, og til helga skal han holde foredrag hos E.C. Dahls i Trondheim.

Ikke minst så har han blitt humleambassadør for BryggSelv. Og dere vet hva det betyr…?

Det betyr at jeg har blitt ambassadørfrue!

Men tross store forbedringer, så er jeg fortsatt ei frue med de utfordringer som fruer har. Så jeg har absolutt ingen tru på at det blir heeeeelt stille på denna bloggen med det første…