Ølbryggerfrue | Idiots of the year

Fytti rakker´n så fint det er nå! Sol og herlige høstfarger på dagen, fullmåne og stjerneklart på kvelden.

Høst, altså… Høst!

Men jeg er litt oppgitt over butikkene om dagen, som hopper rett fra sommersesong til julesesong. Bortsett fra et lite hjørne innerst inne med samme Halloween-rælet de hadde i fjor (- og årene før der), så spør jeg meg: hvor er høstfargene??? Og hvor er Halloween-stæsjet som det er verdt å bruke penger på…? Unntaket er TGR Østfoldhallen, hvor vi fant mye stilig! Jeg var jo helt:

… da vi fant denne:

Og en hjerne!

Og spindelvevfruktfat!

Og og og en heksegryteblomsterpotte! (som jo egentlig er et godterispann, but who cares!)

Halloween-broderiet jeg ble ferdig med tidligere i år, er også på plass.

Nevnte jeg at jeg eeeelsker høst???

Høst betyr også at Ølbrygger´n har hatt bursdag. Og det store spørsmålet er jo alltid hva man skal kjøpe til sin kjære i bursdagsgave.

Da jeg spurte hva han ønska seg, så forventa jeg egentlig det vanlige svaret:

Og svaret ville blitt:

Men som nevnt i forrige innlegg, så er det viktig å ta vare på helsa si. Og for en prolaps slash brokkpasient er ikke tunge og ugunstige løft det smarteste akkurat, så vi har en stund snakket om alternative løsninger for å unngå slike løft under ølbryggingen. Ølbrygger´n hadde googla og forhørt seg rundt om, og kommet frem til at en verkstedkran var løsningen. Og det syntes jeg hørtes veldig smart ut.

Ifølge Ølbrygger´n så var dette en liten og hendig sak, som taklet tunge løft på flere hundre kilo. Det syntes jeg ikke bare hørtes smart ut, men også svært imponerendes ut.

… sa´n.

Dette hørtes jo helt toppers ut! Så da foreslo jeg at han skulle få den av meg, som en kombinert bursdag- og trøstegave (nyoperert som han er).

Vi dro til Jula, og spurte i info-disken der hvor vidunderet befant seg i butikken. Kanskje burde det ringt ei bjelle allerede da hun sa at den hadde de på lageret bak, og ikke fremme i butikken.

Den burde i alle fall ha ringt ganske høylytt når hun senere forteller at den er såpass tung at den må leveres ut på baksia av bygget.

Men hadde vi ikke gått oss på utstillingsmodellen på vei til kassa på Jula, så hadde vi altså endt opp med dette:

Et monster av ei kran på 70 kilo! Den hadde tatt opp omtrent halve leiligheten i lengde og bredde…

I forfjamelsen glemte vi også å si ifra om at de (- som allerede stod klare på baksida med gigantkrana til oss), trygt kunne frakte den tilbake inn på lageret igjen. Så… jeg ha´kke tenkt meg på Jula igjen med det første jeg, ass…

Og igjen var jo spørsmålet: hva ønsker han seg da?

Med helsa fortsatt i fokus, foreslo han en løftetralle istedet – slik at han slipper å bære tunge gjæringskar. Det var jeg enig i var en god ide. Og med Jula-turen friskt i minne, sørget jeg for å sjekke både vekt og høyde- og lengdemål denne gangen.

På selve bursdagen tok vi turen til Biltema, og det var jo helt klart et godt tegn at løftetralla befant seg inne i butikken. Et enda bedre tegn var det at den fikk plass på handlevogna, og ikke minst at Ølbrygger´n faktisk klarte å løfte den opp på handlevogna. Tungt ja, men det funket.

På vei til kassa så passerte vi ei trappetralle, og det er noe vi har snakka lenge om at vi burde ha. Vi har lempa nok tunge ting opp og ned trappene her i huset som det er, og mer vil det naturlig nok bli når vi nå får enda en etasje.

«Sleng den på», sa jeg. Når gubben har bursdag, da har jeg ingen problemer med å:

Frua betalte og alt var vel, og vi kunne trille ut til bilen.

En Toyota Auris stasjonsvogn, forøvrig. Burde værra god plass i den, sant?

Sånn bortsett fra at bikkja var med da. I bur.

Hvis noen fulgte med på prosessen vår med å få begge trallene inn i bilen, så vil jeg anta de hadde det trallende festlig.

Jeg hadde ikke blitt det minste overraska om du finner oss på YouTube under taggen «Idiots of the year».

Men vi fikk det til – på hengende håret. Og sjøltilliten steg et par hakk da vi kom hjem, og vi kunne bruke trappetralla til å frakte den tunge løftetralla ned trappa til kjeller´n. Snakk om smart thinkin´a!

Så satte vi oss rett ned, med store glis, og begynte å planlegge bruken av løftetralla. Planen var at han skulle kunne bruke den til å frakte fulle gjæringskar til kjøleskapet etter brygginga, og frem igjen når han skulle kegge. Før har han bært de frem og tilbake, og løfta dem opp på kjøkkenbordet når han har flasket/kegget. Men så sier´n:

Det er forøvrig ikke bare Ølbrygger´n som har vært hoppende glad og tilfreds over store pakker siste tida heller. Denne:

… ble min for et par uker siden! (Thank you, jobben min!)

Å gå fra en 13″ MacBook Pro til 27″ iMac er som…

…som…

…som et eventyr!!!!

Morna hodepine! Nå er det no more tjue restart om dagen, eller programmer som hakker, lugger, låser seg eller kræsjer hvert femte minutt!

MacBooken har jobba flittig og trofast i et par år, men måtte gi tapt i arbeidet med en svær produktkatalog jeg setter sammen på jobben. Etter en formatering er den (nesten) god som ny til lettere arbeid. (Jeg bare nevner det sånn at det ikke blir noen misfortåelser her, lizm, om at jeg disser Apple. For jeg mener:

Og så har jeg endelig fått meg en fast kontorplass også! Etter at vi tok over i kjeller´n, så har jeg flytta inn på det som tidligere var gutterom slash gjesterom. Nå er det et trippel kontor; Ølbrygger´n spiller og designer på PCen til venstre, jeg jobber og blogger på MACen til høyre og bikkja holder vakt ved vinduet. Alle tre er vel fornøyde!

(Og er jeg ikke fornøyd, så kaster jeg bare ut de to andre og lukker døra…)

Speaking of Mac og design, så har jeg en bror som er Apple-geek på sin hals.

Ikke bare er han grafisk designer (Reklame-huset.no), han er også Nintendo-geek og talentfull med tegneblyanten.

Så da Ølbrygger´n ble invitert av EGO Brygghus til å brygge en øl sammen med dem, så spurte han min bror om han ville hjelpe dem med designet på etiketten.

Brygget skulle ha navnet WarpZone, og ideen var å tegne Ølbrygger´n og Christer (hos Ego) som Mario og Luigi.