«At du finner deg i det…»
Jeg har fått høre det noen ganger.
«At du finner deg i det…»
Altså, som i at jeg finner meg i å leve med ølbryggerutstyr spredd utover huset. At jeg orker alt ølpratet. At jeg gidder å ha tre kjøleskap på kjøkkenet. At jeg orker å vaske ølbryggerstøv. At jeg finner meg i det, at jeg orker det, at jeg gidder…
Og jeg bare undrer, hva er alternativet egentlig?
Be han:
?????
Sist jeg sjekket, så var det to individer i dette forholdet.
Selv om man er:
… så er man fortsatt er to individer.
To individer som velger å leve sammen, bo sammen, dele ting og gjøre ting sammen, men som like fullt er:
og
Og disse to har hver sine interesser, ønsker, hobbyer, meninger og planer.
Noen av disse interessene, ønskene, hobbyene, meningene og planene har vi felles – og er enige om.
Andre ting er vi kanskje mindre enige om.
Og noen ting blir vi kanskje aldri helt enige om…
Og så er det de mange tingene som vi blir enige om. Sånn etterhvert…
Og huset vårt…
… det er VÅRT.
Vi lever og bor sammen i et hus som rommer oss begge to, men det tilhører ikke mer den ene enn den andre. Og da er det vel heller ingen av oss som bestemmer mer enn den andre innenfor dette husets fire vegger.
Vi deler ting, men vi har også ting hver for oss.
Og så har vi ting som vi kommer til enighet om hvor skal være. (Sånn etterhvert…)
Vi gjør ting sammen:
og vi gjør også ting hver for oss.
Og noen ganger gjør vi ting hver for oss sammen.
Jeg kunne sikkert sagt at han må holde bryggehobbyen sin i garasjen.
… eller i kjeller´n.
… eller hos en kompis eller et annet sted.
Men uansett om garasje eller kjeller hadde vært et alternativ, så ville jeg foretrukket at han brygget på kjøkkenet likevel.
Men også fordi at jeg liker å ha´n her.
Og ikke minst så er det:
Ikke mitt.
Men joda, jeg kan irritere meg over flasker, bryggeutstyr og what not rundt omkring i huset.
Jeg kan irritere meg grønn over at kjøkkenet er dekket med grønt støv etter brygginga.
Og ja, jeg kan virkelig få nok av:
… innimellom.
Og for all del, jeg lar han få gjennomgå på bloggen.
Men du veit…
- og klage over. Jeg er jo både norsk og kvinnfolk, lizm.
Det må selvfølgelig være opp til hver enkelt par hvordan de ønsker å leve sammen eller organisere hobbyene sine, det som passer for noen passer ikke like godt for andre.
Jeg sier bare at for min del så føler jeg ikke at ølbryggerhobbyen hans verken handler om at jeg finner meg i det, gidder det, orker det eller holder ut med det.
Det handler om at det er oss to.
Ølbrygger´n
.. og jeg
- og vi to sammen.
Artig som alltid!
Heldigvis er jeg velsignet med en like snill kone! Bryggerommet i kjelleren har blitt den nye «gutterommet» i huset. Men det mangler da jaggu ikke på bryggerelaterte ting og prat i 1 etg. heller. Det er både sunt å gøy å ha en hobby! Men kanskje litt irriterende når man har en «gubbe» som blir 110% oppslukt av alle hobbyer han finner på å rote seg bort i. Akkurat nå, og i mange år fremover, tror jeg, er det ølbrygging (Snakker om meg selv nå altså! 🙂 )
Du får hilse din kjære konemor og viderebringe min dypeste sympati. 😉 Er langt bedre med en oppslukende hobby enn ingen hobby i det hele tatt, synes jeg, så finner man alltids kompromisser underveis. Takk for at du leser! 😀