Livet etter flasker

De som har fulgt meg fra den spede begynnelsen av min bloggerkarriere, vet at mitt irritasjonsmoment nr 1 som ølbryggerfrue er flasker.

 

Flasker!

FLASKER!

FLASKER!

 

 

 

Det er små flasker og store flasker. Fulle flasker og tomme flasker. Flasker som skal kastes, og flasker som skal spares. Flasker som skal fylles og flasker som settes til heder og ære i stua. Flasker som bare flyter OVERALT! For eksempel på kjøkkenbenken, hvor det først kommer én… så to… så 10… så 15…

 

 

Det aller verste øyeblikket i mitt ølbryggerfrueliv er – og forhåpentligvis forblir – da han kom hjem med 300 brukte og uvaskede flasker.

 

 

300 stk.

BRUKTE OG UVASKEDE!!!

 

 

Det har vært mange stunder med frustrasjon og like mange småkrangler om flasker.

 

 

Det er ikke så ofte jeg bruker ordet hate, men jeg HATER flasker!

Jeg hater lyden av dem.

Jeg hater tyngden av dem.

Jeg hater at de kan knuses.

Jeg hater til og med at det snakkes om flasker!

 

 

Likevel var jeg ikke videre positiv da han begynte å snakke om keg heller. Jeg skrev til og med et innlegg om det, som dokumenterer min dyptliggende skepsis. For jeg hadde ingen tro på at det skulle bli  mindre flasker av det, og syntes dessuten at det var et kostbart alternativ – noe ølbrygger´n selvsagt ikke var enig i.

 

 

Det hjalp ikke å få det i hus heller. Selv om det ble mindre flasker, så dukket det opp nye duppedingser som fløt rundt omkring og var til irritasjon.

 

 

 

I tillegg så måtte det jo flere kjøleskap til også, som om vi ikke hadde nok av dem fra før…

 

 

 

Rundt juletidet ble jeg likevel mer positivt innstilt. Det viste seg at det faktisk ble færre flasker på kjøkkenbenken, og samtidig organiserte han et nytt gjenvinningssystem.

 

 

I stedet for det forbanna styret med poser og søppelsekker med glass og metall, så tar det nye systemet seg både pent ut der det står i gangen vår – og er enkelt å ta med seg i bilen til en miljøstasjon.

 

 

At den gruelige flaskinga også er en sagablott, gjør meg bare enda mer positiv.

 

 

Rotet, flasketreet, sølet, tiden det tar… Eller tiden det tok – for dette er jo en saga blott her nå. Det som før tok flere timer, går nå så raskt at jeg ofte ikke får det med meg engang. Han har til og med kegga i slåbrokk, lizm!

 

 

Så…. jeg skal gledelig innrømme at jeg tok feil, og bøyer meg i støvet.

 

 

Men, det stopper sjeldent der i denna ølbryggervæla. I månedsvis har han snakka ustanselig om bokser.

 

Det holder ikke med keg, vøtt. Brygget gjør seg nå visstnok best på boks…

 

 

Men om jeg mente at keg var kostbart, så er det bare peanuts i forhold til en «boksemaskin».

 

 

Det er liksom ikke noe man får tak i på den lokale brygge-butikken. Neida, denne må spesialbestilles.

 

Fra USA.

 

Og koster den nette sum av…

 

14 000!!!!

 

 

 

 

 

Men jeg kjenner han der… Når han først har bestemt seg, så har´n bestemt seg.

 

 

 

For han har tenkt og tenkt på det…

 

 

Han har lest om det…

 

 

Han har snakka om det…

 

 

Han har vist frem videoer av hvordan en slik maskin fungerer – både til de som er interessert i høre om det og de som ikke er det…

 

 

 

Han har tatt av etiketter på brukte bokser og satt på sine egne etiketter, bare for å se hvordan det ville se ut lizm…

 

 

Han har drømt om det i søvne…

 

 

Han har drømt om det i våken tilstand…

 

 

Han har lest enda mer om det…

 

 

Snakka enda litt til om det…

 

 

Og tilslutt har jeg innsett at…

 

 

Det har vært en følelsesmessig berg- og dalbane for ei ølbryggerfrue, og jeg har prøvd å si til meg sjøl:

 

 

… og:

 

 

… for å ikke bli helt:

 

 

…eller:

 

 

Men etterhvert var det ingen vei tilbake. Can seamer var bestilt.

 

 

 

Og så, «endelig» var dagen her: vidunderet hadde ankommet Norge og Rolvsøy!

 

 

Og jeg bare:

 

 

 

Når han er lykkelig, så er jeg også lykkelig. Det øyeblikket der er verdt hver ei krone!

 

 

I går testa han vidunderet, og jeg har filma hele seansen. Demoen kan du se på Ølbrygger´ns Facebook-side.

 

 

Så nå må jeg nok en gang bare få si:

 

 

… men egentlig mest fordi at nå som han har svidd av 14 lapper på den der, så kan jeg begynne å planlegge hva jeg skal bruke resten av sparepenga på.

 

 

Helt fair det, vel???

 

 

Men neida, de penga går til gjerde dem vel. Èn av oss må jo være fornuftig…

 

 

 

— — — — — — — — — — — — — — — —

Følg Ølbryggerfrue på Facebook

Følg Ølbryggerfrue på Instagram