Gressenke

Så var tiden kommet: Ølbrygger´n skulle på ølsafari i Juniten, og jeg hadde hus og hjem for meg sjøl ei hel uke.

Jeg hadde planene klare, selvfølgelig, med fjernkontrollen for meg sjøl…

 

… kjøleskapet for meg sjøl…

… heeeeele sofaen for meg sjøl…

… og masse, masse, MASSE is!

(Is er min øl. Fryser´n er mitt ølkjøleskap. Sun Lolly er min IPA. )

… og ikke minst: blogging! Nå skulle alle ideene som har kverna rundt i hodet en god stund endelig ut på the blog!

Og best av alt, så skulle mine to herlige tantebarn komme og holde meg med selskap i helga.

Så jeg hadde handlet inn is i bøtter og spann, samt alt jeg kunne komme på som tantebarn, min bror og svigerinne kunne ha lyst på. Alt lå til rette for en super uke som gressenke!

Realiteten, derimot, ble…

Så joda, det ble jo en del Netflix, sofa og is. Utover det gikk det i feberfantasier og Paracet.

Og ja, jeg tror det er sånn man flu jeg har altså, for jeg syntes FRYKTELIG synd i meg sjøl. Sjuk og aleine…

Ingen til å pleie meg og gi meg kjærleik og omsorg…

Og ikke ble det besøk av tantebarna heller, for jeg ville jo ikke smitte dem med ulumskhetene. Og dessuten så er ikke dette:

… den tanta de kom for å besøke. Jeg som hadde gleda meg så fælt til å gi dem batman-lua og sommerhatten!

Men jeg sulta ikke akkurat, for jeg hadde jo mat for tre voksne og to barn…

Det var likevel ikke mye sympati å få fra den firbeinte.

Og jeg bare…

Mens Ølbrygger´n bare…

Meanwhile in Norway:

«Ta en chill pill á, det bare en hund», sier du…?

Har du vært aleine med en 2-årig aktiv boxer ei uke?

Det kjærlighetsbarnet der kan ta knekken på hvem som helst når hun først får det for seg!

 

Men litt koselig hadde vi det jo likevel. Vi flytta like godt dyner og puter ned i stua, og campet på sofaen.

… og slo oss etterhvert til ro med å bo og leve på kun én flate.

Imens jobba Ølbrygger´n iherdig med å fylle opp Amerika-koffertene, og å slå rekord i antall øl man kan smake på i løpet av ei uke.

Brygging ble det selvsagt tid til der borte også.

Og heldigvis så sørga han for å spise sunt og næringsrikt der borte.

Men etter noen dager fikk jeg tilsendt dette bildet fra kompisen som huset han disse dagene:

Det ble med ett tydelig at det var flere enn meg som måtte slite med mas og ugang, så jeg svarte ærlig og forståelsesfullt:

I should know, for nå som han er hjemme igjen så har jeg dobbelt opp med både bikkje og mann. Det merkes…

---