Jada, det er fortsatt liv i frua – og vel så det. Verken influensa eller frieri har tatt knekken på meg riktig enda, men jeg må ærlig talt bare innrømme at:

… eller noe i den duren. Det er snart jul, vøtt! Gardiner skal strykes (og henges riktig vei denne gangen!), kaker skal bakes, gaver skal mekkes og hurramegrundt! Og langt bak i hjernebarken huska jeg (dessverre) at jeg hadde som mål å gi huset vårt en skikkelig rundvask før jul.

Det er forsåvidt en fin tradisjon jeg husker fra barndommen; lukta av grønnsåpe var lukta av jul. Men det er derimot en ugrei tradisjon når man sjøl blir voksen.

Hvor er a mor når jeg trenga a nå, lizm??? MEN: jeg er en kvinne for mine ord (sånn innimellom jaffal), så både vaskebøtter, grønnsåpe og frua sjøl får kjørt seg om dagen. Og faktisk må Ølbrygger´n trå til litt også, som når jeg finner ut at jeg ikke bare skal vaske – men ommøblere halve kåken.

Inkludert i ommøbleringsprossen forrige helg var to vitrineskap og en skjenk fyllt med ølglass og ølstæsj. Ølbrygger´n tok alle glassene ut av skapet og flyttet selve skapet. Jeg vasket tak og vegger der skapet en gang stod, der det skulle flyttes til, selve skapet og alle glassene, hjalp til med å flytte skapet og satte alle glassene inn i skapet igjen. God arbeidsfordeling der altså…

Men nå er alle glassene så reine og flott plassert at gubben nesten ikke veit sin arme råd for hvilket glass han skal velge.

Og favorittølene hans har også fått en finere plassering i «hedersplasskapet».

Og når man snakker om øl (som man jo ofte gjør her i huset), så har gubben i skrivende stund privatundervisning ute på kjøkkenet i noe-som-har-med-keggen-å-gjøre. Det var noe med en beer gun eller noe flaskegreier, eller… hva skal´n med flasker når´n har keg…?

Spiller ingen trille, det har i alle fall med keggen å gjøre, og da er jeg fornøyd.

Her om kvelden, for eksempel, så skulle han kegge (er det et verb…?). Vanligvis har flaskinga tatt både tid og halve kjøkkenet, men med keg var det unnagjort på null komma niks – og det i bare slåbrokken!

I tillegg har han tatt en aldeles superduperfantastisk avgjørelse om at alle flasker (utenom de fra hans egne brygg) skal rett i glass-og-metall-dunken. Og siden han stort sett skvulper i seg keg-brygget sitt, så betyr det null flasker på kjøkkenbenken.

NULL!

Never mind at glass-og-metall-dunken alltid er full, og at gangen nå om dagen er omtrentlig like full av kartonger med tomflasker som skal kastes.

Kjenner jeg oss rett så blir det vel som med flaskepanten: om vi først husker å ta den med, så ligger den igjen i bilen når vi gå inn på butikken. De flaskesekkene der har det med å kjøre i skytteltrafikk mellom Ølbryggerhjemmet og Rema en god del ganger før de doneres til Røde Kors.

Og når man snakker om november, kjære ølbryggerfruer. Har dere ikke fulgt ølbryggerfruetipset mitt enda for å sikre dere julegaveønsket deres i år, så er det jaggu på tide!

Hvis ikke så får dere nesten bare skylde dere sjøl om det ikke blir Kenwood på dere i år, ass, I´ve done my part.

Sjøl har jeg fått hjelp fra Uniten i år, en ølbryggerkompis som bor der har hamstret inn 24 flasker til årets kalender. Ikke at jeg veit så enormt mye om øl, men jeg hører jo en god del om det.

Sånn at utifra lista jeg fikk tilsendt fra amerikaner´n, så skjønner jeg derfor såpass som at årets kalender VIRKELIG vil falle i smak. Så nå er det bare å lene seg tilbake og vente på julekvelden.