Ølbryggerhverdagsdrama og bortkomne solbriller

Det er ikke bare ølbrygging som opptar oss i hverdagen. Her skjer det mye spennende hver eneste dag, gjerne av typen som starter med:

Ting blir borte, rett og slett, og vi har en noe forskjellige forklaring på hvordan dette oppstår.

Ølbryggerfrua mener at det er Ølbrygger´n som roter det bort, mens Ølbrygger´n mener at det er Ølbryggerfrua som rydder det bort.

Ølbrygger´n foretrekker faste plasser uavhengig av hva det er han setter fra seg.

Mens Ølbryggerfrua bruker metoden alt-har-en-fast-plass.

De siste sekundene før Ølbrygger´n drar på jobb er ofte preget av at han står klar i døra, mens jeg:

Så når han endelig er ute av døra, så err´e bare…

Som regel da, så responderes:

… med:

Men likevel så…

Meeeen, det var før en life-changing-experience hvor laderne til jobbutstyret hans plutselig var som sunket i jorden.

Saken var at de hadde stått til lading over natta, og så nappa han det med seg i hyrtenstyrten på morran. Men når kvelden kom og han skulle sette dem til lading igjen, så var jaggu meg de laderne søkk borte.

Og jeg bare…

Og han:

Og etterhvert ble jeg faktisk litt sånn:

Kan det være jeg som er:

… bare at jeg rett og slett ikke husker det? Kanskje har han et poeng lizzom, kanskje er jeg for rydde-effektiv for mitt eget beste.

Tida gikk og jeg ble sånn:

… og:

Men… Tilslutt… Hvor var det de laderne befant seg…?

Serr, veit du hva det koster ei frue å innrømme sine egne feil eller????????

Og så her om dagen (eller nærmere bestemt her om natta – siden det var opp kl 03:30 for tidligvakt), så var det nok en gang

Men… Jeg leita høyt og lavt, på alle hans «faste plasser» og mine faste plasser, men de var og ble borte. Og nok en gang så:

Men det var brått om tid, og dermed måtte Ølbrygger´n gå ut døra uten solbriller den dagen….

Og jeg satt igjen og…

«Stakkars gutten min, han kan jo bli snøblind og det som verre er!»

Tida og dagen gikk, og jeg var bare helt ifra meg, azz. Jeg fortsatte å leite og banka meg sjøl opp for min udugelighet. Og tilslutt måtte jeg rett og slett bare gi opp, klar for å tilstå at han har rett.

Så da bestemte jeg meg for å gjørra detta godt igjen, og skjemme han bort etter alle kunstens regler. Her planla jeg både et ordentlig herremåltid, nakkemassasje og reine klær i skapet.

Etter å ha svetta og styra og gått slalom med en kurv-loaded-med klesvask mellom bryggeutstyr og flasker i kjeller´n…

… uten å tenke så mye som et eneste lite «#?%*#%%#«, så gikk jeg i gang med å sortere skittentøyet.

Og der…

… midt imellom boxere, sokker og svette uniformsskjorter…

…hva fant jeg der…?

Ølbrygger´ns edit:
Jeg hadde lagt dem på nattbordet!!! Men så kom hu for å græbbe med seg klesvasken, og så må solbrillene ha ramla nedi skittentøyskurven.

Ølbryggerfruas edit:
Det er mulig du la dem der, men da falt dem i så fall ned på skittentøyet jeg plukka opp etter deg fra gølvet!!!