Ølbrygger´n og jeg
Det er jo så i vinden dette å blogge – og å være noens frue i samme slengen. Jeg kan nesten ikke være noe dårligere sjøl, spesielt ikke nå som min ølbryggermann har inntatt bloggverdenen også.
Som jeg skrev på Facebook her om dagen:
Jeg burde kanskje starte bloggen «Bryggerfrue»… Hadde ikke gått i stå med temaer for innleggene i alle fall, som f.eks. at det integrerte kjøleskapet er forbeholdt øl, at spiskammerset rommer bryggeutstyr fremfor mat eller de 100 kiloene med malt vi har liggende i gangen. 😛
Så håper jeg dere legger spesielt merke til at jeg har utformet bloggen i rosabloggernes ånd. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene.
Hjemmebrygger´n og ølbryggerfruen
La meg fortelle litt om meg selv. Jeg liker ikke øl, verken smak eller lukt. Har selvfølgelig bælmet min del av det i min yngre dager, smakskamuflert med et par pakker tyggis. Har friskt i minne den gang jeg bestilte min første utepils på lovlig vis, etterfulgt av den stolte kommentaren: «Jeg fyller 18 i dag!» To minutter etter fikk jeg både gratis øl og jobbtilbud servert av innehaveren på kinaresturanten – det ene av to steder man fikk kjøpt øl i bygda den gang. Tre kvelder senere var både øl og servitørkarrieren min en saga blott.
Min bedre halvdel derimot liker øl. Han liker å brygge øl, kjøpe øl, drikke øl og snakke om øl. Og dette er noe både livet vårt og hjemmet vårt bærer stort preg av. Innimellom til min store frustrasjon.
Jeg er ikke tålmodig. Trodde jeg. Men etter å ha levd tre år med en hjemmebrygger har jeg skjønt såpass som at tålmodigheten min er mer tøyelig enn først antatt. Om det er kjærligheten eller alderen som har gjort den fleksibel er vanskelig å si.
Før vs nå
Min bedre halvdel derimot er svært tålmodig. Jeg hører aldri han klage over halvtomme kaffekopper som står igjen etter meg her og der, hjemmekontoret mitt som flyter over halve huset eller heklekroker i sofaen. Om det er kjærlighet eller en medfødt egenskap er ikke godt å si, men alderen er det neppe. Jeg har funnet meg en unghingst som er hele 29 måneder yngre enn meg.
Jeg har støv på hjernen. Rot, uorden, støv og søl gjør meg irritabel og utilfreds. Stressa, rett og slett. Derfor har jeg fått tilnavnet Monica – etter karakteren i «Friends» med omtrentlig samme blodtrykk som meg selv. Som Monica støvsuger jeg den ene støvsugeren med den andre støvsugeren (og drømmer om en tredje slik at The Circle of Dust blir komplett), og rydder bort glass og kopper fortere enn folk rekker å tømme dem. At kjøleskapsmagnetene eventuelt blir flyttet på bryr jeg meg mindre om, men har dere sett støvet som blir etter ølbryggingen? Det er grønt, folkens. GRØNT!
Min bedre halvdel er ikke like organisert som meg, uten at det nødvendigvis er noe negativt (sånn blodtrykksmessig er det f.eks. fordelaktig). Sånn sett er vi vel en perfect match: Han roter og jeg rydder, han roter bort og jeg finner igjen. Og siden jeg liker å systematisere, så kan vi si det er en win-win-situasjon.
Det er jo sånn her i livet at når kjærligheten rammer oss så roterer vi rundt og blir både litt opp/ned og bak/frem.
Derfor er det noe feil å si at jeg ikke liker øl. For jeg elsker min bedre halvdel – som den han er og alt det han har. Han elsker øl. Han elsker å brygge øl, å kjøpe øl, å drikke øl og å snakke om øl. At dette er noe både livet vårt og hjemmet vårt bærer stort preg av gjenspeiler det fantastiske menneske han er. Han er en engasjert, kreativ og entusiastisk livsnyter som beriker hver dag jeg har fått lov til å tilbringe sammen med ham. Siden dette betyr så mye for ham, så betyr det selvfølgelig også mye for meg.
Jeg er kjempestolt av alt han har fått til i forbindelse med interessen for ølbryggingen, som alle positive tilbakemeldinger han får, 3270 følgere på Instagram, alle han inspirerer og alle han har blitt kjent med. For ikke å glemme at han nylig ble rangert blant Top 10 Homebrewing Influencers on Instagram.
Ølbrygger´n min gjør aldri noe halvveis. Det er alt eller ingenting, og det er øyeblikk hvor jeg holder på sprekke av stolthet!
Derfor deler jeg (mer eller mindre) gledelig både kjøkken, kjeller, gjesterom, spiskammers, kjøleskap og dusj med øl og bryggeutstyr.
Det betyr jo ikke at jeg ikke blir litt… ahm… eh… sånn innimellom:
Og derfor ble det blogg. Følg gjerne med videre, jeg har mye å dele om livet som ølbryggerfrue. 😉
En Rosa blogg det faktisk var verdt å lese jo 😉 +1
Var ei her hjemme som kjente seg igjen… forstå det den som kan 🙂
Kan´ke skjønne det… 😉 Hyggelig at dere leser! 😀
FANTASTISK ?
Takk! 😀
Du har Øl – jeg har teknisk utstyr hjemme hos meg……og kjenner meg igjen….hahahahaha…Gleder meg til fortsettelsen <3
Morsomt 😉
😀
Herlig!!?
Dette gleder jeg meg til å følge!
Gratulerer med rosa blogg ?
Tusen takk! 😀
Fantastisk. Lo godt, og jeg må si at det er masse likheter i familiene til vår ølbryggegruppe og. Fortsett. Jeg skal lese dem alle. Må jo si samtidig da, at gubben din er dyktig.
Takk, så hyggelig å høre. 😀
[…] årene har jeg vært innom flere mer eller mindre snodige karriereforsøk. Har vel allerede nevnt min relativt korte karriere som servitør på kinarestaurant, og den første betalte jobben min var som […]